Du som lege kan bli bedt av barnevernet å dele opplysninger

Det er visse forhold som du må vite om før du gir fra deg opplysninger til barnevernet.
Mange leger kan oppleve å motta en forespørsel fra barnevernet.

Dette får du vite om legeerklæringer til bruk for barnevernet:

  • Legen har taushetsplikt 
  • Legen må vurdere og kun gi fra seg relevant informasjon
  • Eksempel på svarbrev når legen trenger mer opplysninger
  • Unntak fra taushetsplikten
  • Når plikter legen å gi opplysninger til barnevernet
  • Vil omsorgspersonene kunne se hva slags informasjon som blir gitt av legen? 
  • Utforming av erklæringer
  • Må jeg som lege svare på alle spørsmålene fra barnevernet? 
  • Honorering

 

Legen har taushetsplikt 

Utgangspunktet er at alt helsepersonell har taushetsplikt, informasjon til barnevernstjenesten og andre kun kan gis med hjemmel i lov, at helsepersonelloven § 33 gir en slik hjemmel. Bestemmelsen gir ikke bare en rett, men en plikt til å melde fra. 

 

Legen må selv vurdere og kun gi fra seg relevant informasjon

Hver enkel lege må vurdere opplysningene de mottar, sannsynligheten for at opplysningene stemmer og påvirkningen de i så fall kan ha for barnet. Når det gjelder omfang av opplysninger oversendt barneverntjenesten, har helsepersonell plikt til å gi den informasjonen som anses relevant for at barneverntjenesten kan vurdere omsorgssituasjonen. Det innebærer at helsepersonell ikke kan sende en standard melding eller oversende all informasjon de har om en pasient, men må vurdere hva som er relevant i den enkelte situasjonen. 

 

Eksempel på svarbrev når legen trenger mer opplysninger

Barnevernet trenger supplerende opplysninger fra legen for å vurdere omsorgssituasjonen til barnet. Det er kun relevant å gi opplysninger som belyser det saken dreier seg om. Dersom det ikke fremkommer tydelig nok informasjon i barnevernets anmodning kan legen be om mer spesifikke opplysninger. Nedenfor er et eksempel på et svarbrev. 

Her er mal i word-fil.

Her er mal i PDF-fil.

 

Unntak fra taushetsplikten

Taushetsplikten står sterkt i norsk helserett, og unntak fra taushetsplikten krever hjemmel i eller i medhold av lov. I barnevernloven § 6-4 og i helsepersonelloven § 33 er det bestemmelser som gjør unntak fra taushetsplikten der hensynet til å avdekke forhold i hjemmet som kan skade barnet, veier tyngre enn hensynet til å bevare taushet om personlige forhold.

 

Når legen plikter å gi opplysninger

Når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, er legen pliktig til å gi opplysninger til barneverntjenesten. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige adferdsvansker.

 

Vil omsorgspersonene kunne se hva slags informasjon som blir gitt av legen? 

Omsorgspersonene som blir vurdert i forhold til barnet i barnevernssaken vil normalt ha krav på innsyn i den informasjonen legen gir barnevernet. Dette kan være krevende hvis også legen er behandler for omsorgspersonen og/eller barnet og utfordre pasient-lege-relasjonen.

 

Utforming av erklæringer

Legen skal oppgi helseopplysninger unntak fra taushetsplikten gjennom å skrive en attest/erklæring. Legen bør ikke utlevere hele eller deler av pasientjournalen med mindre dette er helt nødvendig. Kravet til nødvendighet må praktiseres strengt, og legen må selv vurdere hva som er relevant. Attesten/erklæringen skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Den skal også være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. 

 

Må jeg som lege svare på alle spørsmålene fra barnevernet? 

Barnevernet sender en anmodning til legen i form av et brev med en del konkrete spørsmål som legen skal svare på. Dersom legen mener at vilkårene for unntak fra taushetsplikten oppfylles, kan spørsmålene besvares og eventuelt supplere med annen informasjon som er nødvendig og relevant for å belyse saken. 

 

Honorering

Legen kan kreve kreve betaling blant annet for informasjon til barneverntjenesten som tar utgangspunkt i journalopplysninger, men som det forutsettes at legen bearbeider gjennom rapporter eller veiledning. Det er legen selv som skal vurdere om bearbeiding er nødvendig. Legen kan da bruke salærforskriftens generelle timesats dersom opplysninger til barnevernet krever bearbeiding fra legens side. Salærforskriftens timesats er med virkning fra 1. januar 2022 kr 1121.

 

Kilde:

Tidsskriftet

Helsetilsynet